Fra Dyreklinikkene på Adamstuen til Universitetsdyrehospitalet på Ås

/

Norges veterinærhøgskole har flyttet fra Adamstuen i Oslo til NMBUs campus på Ås. I forbindelse med planleggingen av det nye undervisningsdyrehospitalet ble jeg spurt av rektoratet om å lede et arbeid med å samle, beskrive og vurdere erfaringene ved andre undervisningsdyrehospital etter nærmere beskrevet mandat.

Kort beskrivelse av oppdraget:

Mandatet innebar i hovedsak å utrede ny ledelses og organisasjonsmodell for hospitalet, samt vurdere faktorer av betydning for å møte utfordringene med å flytte klinikkvirksomhetene fra Adamstuen til Ås. Det ble lagt vekt på at vi skulle vurdere bygninger, drift av klinikkene – herunder økonomi, pasienttilfang og behandling. Spesielt skulle vi gå nøye inn på praktisk-klinisk undervisning og studentenes utbytte.

Videre var man urolige for mulig reduksjon av pasienttilfanget ved å flytte klinikken fra Oslo til Ås og man ønsket forslag til hvordan man kunne løse dette for studentene.

Gjennomføring:

Det ble opprettet en referansegruppe på syv personer fra NVH i tillegg til leder (undertegnede). Vi startet med å definere plan for besøkene ved de utenlandske lærestedene og gjennomførte den samme planen med spørsmål og undersøkelser ved NVH for å ha et sammenligningsgrunnlag initialt.

Vi valgte ut 10 ulike veterinærhøgskoler; 2 i Skandinavia, 5 øvrige i Europa, 2 i USA og 1 i Canada. Samtlige var internasjonalt høyt ratet – de 2 skandinaviske var også selv i gang med å planlegge nye undervisningshospitaler.

Besøkene ble planlagt med intervjuer og omvisninger. Vi henvendte oss på forhånd med ønske om bakgrunnsmateriell som årsrapporter, studieplaner, tegninger og evalueringer. Samtlige var velvillige og tok oss også vel imot. Ved hvert besøk reiste 2 eller 3 medlemmer av referansegruppen i tillegg til leder. Leder utarbeidet rapport fra hvert besøk, samt sluttrapport – som ble gjennomgått av referansegruppen.

Det ble utarbeidet en rapport; «A til Å rapporten» (252s) som ble gjennomgått og overlevert rektoratet, styret og seksjonslederne ved Institutt for Sport og Familiedyrmedisin (SportFaMed) ved NVH.

Noen resultater fra besøkene ved universitetene:

  • Ved alle universitetene utgjorde undervisningshospitalene en sentral del av den kliniske undervisningen.
  • Ved de tyske veterinærhøgskolene hadde man de siste årene hatt økende fokus på at studentene skulle slippe til og være mer «hands-on» i klinikkene for være godt forberedt til den praktiske delen som nyutdannede veterinærer.
  • Alle hospitalene mottok pasienter direkte. Kundene betalte «markedspris» for tjenestene, og i universitetsbudsjettene ble det forutsatt en viss inntjening.
  • Ingen av hospitalene gikk i balanse eller med overskudd økonomisk– det skyldtes størrelse (plass til undervisning), utrustning og at effektiviteten ikke er den samme som i private klinikker på grunn av undervisningen.
  • De fleste hospitalene mottok både poliklinikkpasienter og henvisninger – men noen få mottok kun henvisningspasienter.
  • De fleste praktiserte «Externships» dvs at studentene også ble utplasserte på private klinikker. Spesielt hadde dette en lang tradisjon ved de britiske universitetene.
  • Noen universiteter hadde klinikker utenfor campus eller samarbeidet med dyrvelferdsorganisasjoner som hadde egne klinikker hvor studentene kunne delta.

Noen anbefalinger til oppdragsgiver:

  • Viktig og nødvendig med god planlegging og satsing på nytt undervisningsdyrehospital
  • Det ble utformet flere forslag til å sikre pasienttilfanget som f eks; kjøpe en eksisterende dyreklinikk, externships og  samarbeid med Dyrebeskyttelsen og andre organisasjoner om pasientbehandling.
  • De økonomiske forventningene fra bevilgende myndigheter om overskudd fra klinikkene bør dempes i tråd med erfaringene fra det eksisterende hospitalet ved Adamstuen og undervisningshospitalene vi besøkte.
  • Det bør satses mer på spesialistutdanning innenfor kliniske fag i Norge for å opprettholde og videreutvikle det faglige nivået blant undervisere og veterinærer.
  • Det ble foreslått en ny organisering ved instituttet og at man kunne vurdere å ansette en «klinikksjef» for å drifte undervisningshospitalet  i tråd med mer moderne managementprinsipper -slik vi også fant ved de enhetene vi besøkte